HØRING fra SinkabergHansen om forslag GRUNNRENTE

GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK

– Høringssvar fra SinkabergHansen 


Fra avsnittet om havbruk i Hurdalsplattformen:


«Regjeringen vil legge til  rette  for  videre  vekst  for  å  skape  flere  arbeidsplasser,  mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.»

 

OPPSUMMERING:
SinkabergHansen mener at
a) verken Havbruksskatteutvalget  (NOU  2019:18) eller Finansdepartementets høringsforslag i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til, eller  vurdert  effektene  av  totalbeskatningen havbruksnæringen utsettes for gjennom forslaget som høres

b) Havbruksskatteutvalgets utredning ikke oppfyller vilkårene i utredningsinstruksen

c) Skatteutvalgets vurderinger for innføring av grunnrente har stor avstand i innhold og konsekvenser sammenliknet med høringsforslaget

d) høringsforslaget ikke inneholder informasjon som dokumenterer at vilkårene i utredningsinstruksen er oppfylt

e) en eventuell gjennomføring av forslaget fra 1.  januar 2023 er i strid med intensjonene i grunnlovens § 97 om lover og forskrifters tilbakevirkende kraft

f) selskapet har dokumentert omfattende negative konsekvenser for videre drift av selskapet dersom forslaget gjennomføres

g) havbruksnæringen ikke utnytter en knapp naturressurs, og at

h) regjeringen har satt til side norske forpliktelser for å bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål nummer
2   – utrydde sult
3   – god helse og livskvalitet
7   – ren energi til alle
8   – anstendig arbeid og økonomisk vekst
9   – industri, innovasjon og infrastruktur
11 – bærekraftige byer og lokalsamfunn
12 – ansvarlig forbruk og produksjon
13 – stoppe klimaendringene
14 – livet i havet,  og
15 – livet på land.

Derfor mener SinkabergHansen at høringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk må trekkes tilbake, og endringer i skatteregimet som berører  havbruksnæringen må utredes på en forsvarlig måte og gjennomføres slik at punktene a) til h) ovenfor er tilstrekkelig hensyntatt.

Slik SinkabergHansen forstår høringsforslaget vil Finansdepartementets forslag til totalbeskatning i vesentlig grad bidra til å hindre videre bærekraftig vekst for selskapet og for norsk havbruksnæring. I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering.

Tvungen nedskalering vil ikke være riktig prioritering

For eksempel vil investeringer i biomasse binde kapital hele den tiden fisken står i sjøen.  Rentekostnaden ved denne investeringen vil ikke kunne trekkes fra før etter at fisken er slaktet ett til to år senere. Denne ekstrakostnaden vil påvirke investeringen, og følgelig vil ikke grunnrenteskatten slik den er foreslått være investeringsnøytral.

Gjennomføres høringsforslaget vil SinkabergHansen få et underskudd i vedlikeholdsbudsjettet på minimum 30  mill. NOK  per  år. Det innebærer blant  annet gradvis reduksjon i egenkapital, dårligere  lånevilkår og svekket investeringsevne. Den totale skattleggingen av havbruksnæringen som foreslått i høringen vil gi en selvforsterkende negativ utvikling av soliditeten til selskapet SinkabergHansen.

SinkabergHansen mener at Havbruksskatteutvalget ikke omtaler den betydningen biologisk risiko, som et særtrekk ved havbruksnæringens produksjon, har,  og som gjør det irrelevant å sammenlikne havbruk med utnyttelse av begrensede naturressurser som olje, vannkraft og vindkraft. Utvalget unnlater også å omtale  biologisk risiko som en vesentlig faktor for historisk verdifastsettelse av produksjonstillatelser.  Høringsforslaget  følger ikke opp manglene ved   Havbruksskatteutvalgets utredning.

SinkabergHansen mener at betydningen av valutakursenes svingninger må utredes vesentlig bedre, for derved  å  få  et  bedre  grunnlag  for  å  fastslå betydningen valutakursene  har  for  lønnsomheten  til  havbruksnæringen. Først da vil det være riktig å konkludere med denne parameterens betydning for valg av skatteregime.

Tiden etter at forslaget om grunnrenteskatt ble fremlagt avdekker åpenbar manglende kvalitet i prosessen forut for fremleggelsen, uforsvarligheten i selve forslaget og manglende forståelse av mulige midlertidige og langvarige negative konsekvenser. Den viser også regjeringens makt i å definere innholdet i begrepet «grunnrente», og ulike politikere og andre aktørers ønsker og motiv for å tilpasse «grunnrente» til egne ideologier.  Regjeringen antok at den kunne forsikre seg mot de negative konsekvensene ved valg av tidspunkt og begrunnelse for fremleggelsen av forslaget. Bredden i, og omfanget av de negative konsekvensene til det fremlagte forslaget, og regjeringsrepresentantenes uttalelser i etterkant viser at regjeringen ikke evnet å forutse konsekvensene.

Det har i løpet av høringsperioden kommet flere utspill fra regjeringen som i til dels stor grad endrer forslaget som er på høring. Et poeng som skaper vesentlig usikkerhet, er Skatteutvalgets uttalelse  når  det  gjelder  Finansdepartementets  forslag  om  bunnfradrag  og  om  produksjonsavgift.   Til  det  skriver   Skatteutvalget   at «Det   foreslåtte   bunnfradraget   vil   svekke   grunnrenteskattens  effektivitetsegenskaper  og  bør  etter  utvalgets  mening  ikke  innføres.».  Når det gjelder produksjonsavgiften skriver Skatteutvalget at «En grunnrenteskatt bør komme til erstatning for dagens vridende produksjonsavgift.».

Statsminister Jonas Gahr Støre,  finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran har alle i sine møter med  SinkabergHansen fremholdt at forslaget om grunnrente i havbruk som  nå  er på høring med høringsfrist 4.  januar 2023 er reell.  De har alle tre også  presisert  direkte overfor SinkabergHansen at grunnrente blir innført fra 1.   januar  2023.  I møte med  finansminister Slagsvold Vedum den 9. desember 2022 unnlot finansministeren å avkrefte at grunnrentesatsen er bestemt til 40 prosent. I lys av informasjonen SinkabergHansen har mottatt  fra  statsministeren og to statsråder i tre ulike møter er det på sin plass å betvile at denne høringsprosessen er reell.

I lys av informasjon fra regjeringen betviles at høringsprosessen er reell

Det forventes likevel at regjeringen bidrar til at høringen av forslaget om grunnrente i havbruk følger det norske demokratiets regler, og legger til rette for en  forsvarlig prosess for gjennomgang av beskatning av havbruksnæringen som en del av det generelle skattesystemet, etter at både Skatteutvalget og Havbruksutvalget har lagt frem sine utredninger.  SinkabergHansen mener at havbruksnæringen ikke oppfyller vilkårene for grunnrente, og at regjeringen i vesentlig grad har bidratt til å endre definisjonen av grunnrente fra en leie på utnyttelse av en begrenset naturressurs til å omfatte en hyperskattlegging av   næringsaktivitet som (tilsynelatende) har superprofitt.

Videre er det viktig å presisere at vårt høringssvar ikke handler om evnen eller viljen SinkabergHansen har til å betale skatt eller bidra med mer til fellesskapet. Havbruksnæringen er en næring som allerede bidrar med vesentlig mer i skatter og avgifter til fellesskapet enn det enkelte talspersoner for grunnrenteskatt på havbruk gir uttrykk for.

Dette høringssvaret handler om svake og mangelfulle konsekvensutredninger, og følgene det har fått for hele havbruksnæringen. Ikke bare er det behov for  forutsigbarhet i skattleggingen av en av de viktigste næringene som skal bringe velferdsstaten inn i  fremtiden. Det er også behov for forutsigbarhet i prosessene for å hindre både kortsiktige negative effekter slik det er  dokumentert høsten 2022 med blant annet halvering av selskapenes verdier, permitteringer av ansatte som følge av usikkerhet i grunnlaget for kontraktsinngåelser, og utsettelser og kanselleringer av store investeringer som setter mange arbeidsplasser i fare.

De økonomiske effektene av dette overskrider langt det årlige provenyet regjeringen antar  å  få  inn  gjennom  en  grunnrenteskatt  på  havbruk.  Det  vil  med  stor  sannsynlighet,  og  uavhengig  av  resultatet  av  Stortingets  behandling  denne  våren,  ta  flere  år  før  de  negative effektene av pressekonferansen den 28. september har blitt korrigert for.

Høringsforslaget med korrigeringer kommunisert i media i løpet av høringsperioden varsler behov for etablering av  et  omfattende  byråkrati  for  å  kontrollere  oppdrettsselskapenes  skattetilpasninger  og  korrektheten i skattebidraget. Alt dette i en tid hvor byråkratiet allerede forårsaker millioner av tapte skattekroner til fellesskapet gjennom utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, kapasitet og  effektivitet  i  saksbehandlingen.  I en tid hvor det forventes at havbruksnæringen skal  bidra  til  fellesskapet,  er dette byråkratiets bidrag.

SinkabergHansen støtter høringssvaret til Sjømat Norge, men vil i det følgende utdype enkelte forhold vi mener  er  av  stor  betydning.  Dette gjelder selve forslaget,  prosessen  og  de  mest  vidtrekkende  konsekvensene for SinkabergHansen. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å kommentere på de forhold som vil påvirke fordelingen mellom kommuner (med oppdrett), fylkeskommuner og stat.

Lenke til høringssvaret fra SinkabergHansen

Lenke til regjeringens samleside høring – Grunnrenteskatt på havbruk

HØRING: «I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering». (Bilde fra SinkabergHansens lokalitet Gjerdinga).