HVORFOR hastverk, finansminister Slagsvold Vedum?

PROTEST: Markeringene mot regjeringens arbeid for ny skattemodell i havbruksnæringa har vært mange – som her i desember 2022 da statsministeren var hos SinkabergHansen på Marøya.

Hvorfor hastverk, finansminister Slagsvold Vedum?

– Kronikk av Ketil Rykhus,
samfunnskontakt SinkabergHansen –

 

Havbruksnæringen må innordne seg lover og forskrifter fra minst ni departement, og mer enn femten direktorat og offentlige etater. Det stilles krav om egenkontroller, internkontroller, kvalitetssystem, kvalitetssikringer, risikovurderinger, revisjoner, dokumentasjoner, innrapporteringer og korrigerende tiltak.

Er det ikke bra nok, eller er ikke endring raskt nok på plass eller effektiv nok, følger straff. I form av gult lys, rød lys, nedtrekk, fratrekk eller bøter. Noen ganger kan mye av dette være helt greit. Det offentlige skal jo tross alt etterse at regelverk overholdes, at fiskevelferden ivaretas og at driften er «bærekraftig».

Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har vist at det stilles helt andre krav når myndigheter eller politikere skal foreta seg noe. Det på tross av at utredningsinstruksen, som jo er gitt av nettopp ditt departement, er veldig klar og tydelig på hva dere skal gjøre.

De siste uker og måneder har vi vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig. For egen del toppet det seg med en speed-date med stortingsrepresentantene Pollestad og Nilsen i slutten av april. Jeg var en av de siste i køen av oppdrettsselskap som alle en lang ettermiddag hadde fått femten minutter hver til å fortelle om konsekvensene av grunnrenteskatten. På vegne av SinkabergHansen var jeg opptatt av hva 108 prosent i skatt kan bety for selskapet og våre vel 300 ansatte. Dagen hadde tydeligvis vært lang, for din våpendrager Pollestad hadde gått tom for spørsmål.

Våpendrager Pollestad var tom for spørsmål

Det er ikke vanskelig å forklare hva hyperbeskatning av en hel næring kan bety, men det er åpenbart vanskelig for enkelte å forstå det. Og ikke minst se rekkevidden av et slikt skatteregime.

Den 4. januar i år gikk høringsfristen for forslaget ut. Over 400 høringssvar på samlet vel 14.000 sider sier noe i seg selv. Om hva dette kan bety for en hel næring og en rekke lokalsamfunn. Det skal noe til å få behandlet alt som kommer inn når det er så omfattende. Like fullt, vi ble lovet en forsvarlig behandling av høringsinnspillene.

Flere med meg forventet faktisk at begrunnede tilbakemeldinger hadde blitt tatt på alvor. Med slik utredning at det i proposisjonen ville vært mulig å se hvilke vurderinger departementet og regjeringen hadde gjort på de om lag 57 arbeidsdagene siden høringsfristen gikk ut. Proposisjonen viser dessverre ikke alle de vurderinger og eventuelle utredninger som ble gjort. Det er fremdeles derfor en rekke ubesvarte spørsmål, som flere enn SinkabergHansen ønsker svar på:

Hvorfor er det ikke lagt fram grundigere utredninger eller vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av det foreslåtte skatteregimet? Det gjøres for eksempel ingen betraktninger rundt nettoprovenyets effekter på oppdrettskommunene, andre kommuner eller staten ved innføringen av grunnrenteskatten. Kan det faktisk være slik at dagens skattesystem og skattenivå gir mer igjen til samfunnet både lokalt og nasjonalt i form av sysselsetting og skatteinntekter enn tilbakeføringer til landets kommuner av det som måtte bli igjen etter at ditt departement har tatt sitt?

Det er heller ikke lagt fram noe om konsekvensene for konkurranseevnen til norsk havbruksnæring i et internasjonalt perspektiv, effektene av skattenivået på for eksempel egenkapitalgrad, kontantstrøm, alternativ finansiering eller effekter på investeringer i andre deler av produksjonskjeden. Hvorfor?

Hvorfor er det ikke gitt noe begrunnelse på sammenlikningen av grunnrente på havbruk med grunnrente på vannkraft? Dette er to helt forskjellige næringer med blant annet vesensforskjell i kompleksitet, risiko og markeder.

Det er ikke gitt informasjon om hvorfor grunnrenteskatten på havbruk ikke skal sees i sammenheng med Havbruksutvalgets utredning som nå er utsatt til september i år. Hvorfor? Sistnevnte skal se på hele tillatelsessystemet for akvakultur, som henger tett sammen med valg av skattesystem(er) og skattenivå. Det gis heller ikke informasjon om vurderingene som ligger til grunn for å avvike fra skatteutvalgets anbefalinger.

Regjeringen velger å se bort fra at innføringstidspunktet strider mot grunnloven. Det tas heller ikke hensyn til det faktum at deler av forslaget kan være ulovlig statsstøtte, og at selskapene i tilfelle må betale dette tilbake til ditt departement senere. Hvorfor?

Flere enn vi ønsker svar på rekken ubesvarte spørsmål

Proposisjonen bruker tre linjer på å konkludere med at oppdrettsselskapene og forvaltningen ikke får vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Ingen vet hvordan ditt departement ser for seg at prisgrunnlaget for beregning av grunnrenteskatten skal fastsettes, eller hvilke administrative kostnader dette byråkratiet får for næringen og det offentlige.

Spesielt du og din våpendrager har vært klar på at noe færøysk modell ikke skal innføres slik næringen foreslår. Der tar dere feil. Næringen foreslår ikke at en slik modell skal innføres, men at den skal utredes som ett av de alternativene ditt departement har valgt å overse.

Vi, og flere med oss, har pekt på at det totale skattenivået på ett tidspunkt vil bety at havbruksnæringen ikke kan bidra til at Norge sørger for at FNs bærekraftsmål blir en realitet. Det har dere unnlatt å berøre, også i proposisjonen. Hvorfor?

PÅ MARØYA: Både finansminister Vedum – og regjeringssjefen selv, Jonas Gahr Støre – framholdt at de i saken om grunnrente ville lytte. Her i et møte på Marøya; med samfunnkontakt Ketil Rykhus til høyre.

I starten av desember i fjor hadde noen av dine partikolleger invitert meg med til et møte på ditt kontor om grunnrenteskatten. Der var ditt viktigste budskap at dere lyttet, at grunnrenteskatten ville bli innført og at vi måtte forte oss å sende inn høringssvaret. Fordi dere hadde hastverk. Jeg tillot meg å antyde at du måtte passe på at hastverket ikke ble etterfulgt av lastverk.

Finansminister Slagsvold Vedum: Du har ikke vært ditt ansvar bevisst. Skadeomfanget etter ditt lastverk utløst den famøse dagen på Blaafarveværket 28. september i fjor vil vi ikke se før om tre-fire år, men du kan ikke utelukke at du selv regelmessig vil bli minnet om lastverket. Første gang i september i år.

Vi har vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig