Hvorfor hastverk, finansminister Slagsvold Vedum?

– Kronikk av Ketil Rykhus,
samfunnskontakt SinkabergHansen –

 

Havbruksnæringen må innordne seg lover og forskrifter fra minst ni departement, og mer enn femten direktorat og offentlige etater. Det stilles krav om egenkontroller, internkontroller, kvalitetssystem, kvalitetssikringer, risikovurderinger, revisjoner, dokumentasjoner, innrapporteringer og korrigerende tiltak.

Er det ikke bra nok, eller er ikke endring raskt nok på plass eller effektiv nok, følger straff. I form av gult lys, rød lys, nedtrekk, fratrekk eller bøter. Noen ganger kan mye av dette være helt greit. Det offentlige skal jo tross alt etterse at regelverk overholdes, at fiskevelferden ivaretas og at driften er «bærekraftig».

Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har vist at det stilles helt andre krav når myndigheter eller politikere skal foreta seg noe. Det på tross av at utredningsinstruksen, som jo er gitt av nettopp ditt departement, er veldig klar og tydelig på hva dere skal gjøre.

De siste uker og måneder har vi vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig. For egen del toppet det seg med en speed-date med stortingsrepresentantene Pollestad og Nilsen i slutten av april. Jeg var en av de siste i køen av oppdrettsselskap som alle en lang ettermiddag hadde fått femten minutter hver til å fortelle om konsekvensene av grunnrenteskatten. På vegne av SinkabergHansen var jeg opptatt av hva 108 prosent i skatt kan bety for selskapet og våre vel 300 ansatte. Dagen hadde tydeligvis vært lang, for din våpendrager Pollestad hadde gått tom for spørsmål.

Våpendrager Pollestad var tom for spørsmål

Det er ikke vanskelig å forklare hva hyperbeskatning av en hel næring kan bety, men det er åpenbart vanskelig for enkelte å forstå det. Og ikke minst se rekkevidden av et slikt skatteregime.

Den 4. januar i år gikk høringsfristen for forslaget ut. Over 400 høringssvar på samlet vel 14.000 sider sier noe i seg selv. Om hva dette kan bety for en hel næring og en rekke lokalsamfunn. Det skal noe til å få behandlet alt som kommer inn når det er så omfattende. Like fullt, vi ble lovet en forsvarlig behandling av høringsinnspillene.

Flere med meg forventet faktisk at begrunnede tilbakemeldinger hadde blitt tatt på alvor. Med slik utredning at det i proposisjonen ville vært mulig å se hvilke vurderinger departementet og regjeringen hadde gjort på de om lag 57 arbeidsdagene siden høringsfristen gikk ut. Proposisjonen viser dessverre ikke alle de vurderinger og eventuelle utredninger som ble gjort. Det er fremdeles derfor en rekke ubesvarte spørsmål, som flere enn SinkabergHansen ønsker svar på:

Hvorfor er det ikke lagt fram grundigere utredninger eller vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av det foreslåtte skatteregimet? Det gjøres for eksempel ingen betraktninger rundt nettoprovenyets effekter på oppdrettskommunene, andre kommuner eller staten ved innføringen av grunnrenteskatten. Kan det faktisk være slik at dagens skattesystem og skattenivå gir mer igjen til samfunnet både lokalt og nasjonalt i form av sysselsetting og skatteinntekter enn tilbakeføringer til landets kommuner av det som måtte bli igjen etter at ditt departement har tatt sitt?

Det er heller ikke lagt fram noe om konsekvensene for konkurranseevnen til norsk havbruksnæring i et internasjonalt perspektiv, effektene av skattenivået på for eksempel egenkapitalgrad, kontantstrøm, alternativ finansiering eller effekter på investeringer i andre deler av produksjonskjeden. Hvorfor?

Hvorfor er det ikke gitt noe begrunnelse på sammenlikningen av grunnrente på havbruk med grunnrente på vannkraft? Dette er to helt forskjellige næringer med blant annet vesensforskjell i kompleksitet, risiko og markeder.

Det er ikke gitt informasjon om hvorfor grunnrenteskatten på havbruk ikke skal sees i sammenheng med Havbruksutvalgets utredning som nå er utsatt til september i år. Hvorfor? Sistnevnte skal se på hele tillatelsessystemet for akvakultur, som henger tett sammen med valg av skattesystem(er) og skattenivå. Det gis heller ikke informasjon om vurderingene som ligger til grunn for å avvike fra skatteutvalgets anbefalinger.

Regjeringen velger å se bort fra at innføringstidspunktet strider mot grunnloven. Det tas heller ikke hensyn til det faktum at deler av forslaget kan være ulovlig statsstøtte, og at selskapene i tilfelle må betale dette tilbake til ditt departement senere. Hvorfor?

Flere enn vi ønsker svar på rekken ubesvarte spørsmål

Proposisjonen bruker tre linjer på å konkludere med at oppdrettsselskapene og forvaltningen ikke får vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Ingen vet hvordan ditt departement ser for seg at prisgrunnlaget for beregning av grunnrenteskatten skal fastsettes, eller hvilke administrative kostnader dette byråkratiet får for næringen og det offentlige.

Spesielt du og din våpendrager har vært klar på at noe færøysk modell ikke skal innføres slik næringen foreslår. Der tar dere feil. Næringen foreslår ikke at en slik modell skal innføres, men at den skal utredes som ett av de alternativene ditt departement har valgt å overse.

Vi, og flere med oss, har pekt på at det totale skattenivået på ett tidspunkt vil bety at havbruksnæringen ikke kan bidra til at Norge sørger for at FNs bærekraftsmål blir en realitet. Det har dere unnlatt å berøre, også i proposisjonen. Hvorfor?

I starten av desember i fjor hadde noen av dine partikolleger invitert meg med til et møte på ditt kontor om grunnrenteskatten. Der var ditt viktigste budskap at dere lyttet, at grunnrenteskatten ville bli innført og at vi måtte forte oss å sende inn høringssvaret. Fordi dere hadde hastverk. Jeg tillot meg å antyde at du måtte passe på at hastverket ikke ble etterfulgt av lastverk.

Finansminister Slagsvold Vedum: Du har ikke vært ditt ansvar bevisst. Skadeomfanget etter ditt lastverk utløst den famøse dagen på Blaafarveværket 28. september i fjor vil vi ikke se før om tre-fire år, men du kan ikke utelukke at du selv regelmessig vil bli minnet om lastverket. Første gang i september i år.

Vi har vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig

25 trailere fra Marøya i dag

14 trailere på vent utenfor Laksefabrikken gir et hint. Her produseres det mat; mye mat!

I dag fredag 5. mai blir vel 82.000 laks – totalt 440 tonn – prosessert i Laksefabrikken. På middagsbordet ville dette gitt om lag 1,8 millioner rause porsjoner 😊 Ikke alt blir konsumert innenfor Norges grenser; for å si det sånn.

Litt mer tall: For å få dagens helfisk og filet på hjul mot markedene blir mellom 20 og 25 trailere lastet opp. Om det er tale om helfisk går det 19 tonn på hver tralle – fordelt på 891 kasser (33 paller) i hver bil. Og hvis «flyten» – det vil si produksjonen – er best mulig, klarer våre særs dyktige medarbeidere å laste opp nær 30 biler i timen.

Hver eneste ansatt er en stor matprodusent!

Riktig så kjapt går det i praksis ikke, men samtidig gjør det litt inntrykk når vi i snitt vel 7.000 fisk (om lag 2 laks hvert sekund) går gjennom slaktehallen. Så neste gang du møter en som jobber hos oss, eller i andre selskap for den saks skyld, vit at du snakker med en virkelig stor matprodusent!

Som vi før har fremholdt, og gjerne gjentar, SinkabergHansen ønsker å videreforedle mest mulig her på Marøya. Dette gir en rekke fordeler – for matkvalitet, utnyttelse av råstoffet, redusert svinn og ditto transportvolum. Mengde filet varierer, og i dag ble det for eksempel produsert 33 tonn.

 

Unikt 5G-anlegg åpnet på Marøya

SinkabergHansen og Telenor har ved Laksefabrikken på Marøya åpnet noe helt nytt i Norge: Et 5G-anlegg for både innen- og utendørs dekning.

– Med åpningen av 5G hos SinkabergHansen på Marøya skriver vi et nytt kapittel i norsk telekomhistorie. Anlegget for innendørsdekning er første av sitt slag i Industri-Norge. Ved havgapet på namdalskysten skjer innovasjon som industribedrifter andre steder i landet kan la seg inspirere av, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen.

På Marøya produserer SinkabergHansen store volum mat; fersk laks til markeder verden over. For at selskapet skal komme i havn med daglig virke og løpende avtaler, fastslår ledelsen at produksjonen ikke kan hemmes av sviktende kommunikasjon.

– Laksefabrikken er en komplisert, høyteknologisk maskin hvor drøyt 100 godt kvalifiserte medarbeidere fortløpende kommuniserer med hverandre. Når produksjonen går normalt, behandles i snitt to laks hvert sekund; altså over 7000 fisk i timen, forteller konsernleder fabrikk SinkabergHansen, Eskil Laukvik.

Mennesker – og en høyteknologisk maskin

– Foruten maskiner og tilstrekkelig datakraft, er den interne kommunikasjonen mennesker imellom et avgjørende viktig verktøy. Den nye 5G-løsningen fra Telenor betyr et stort løft for både tale og datastrøm mellom avdelingene internt, fortsetter Laukvik.

Bakgrunnen for prosjektet er at SinkabergHansen ønsket å styrke dekningen for selve Laksefabrikken.

– Virksomheter som ser mobilnett som en viktig del av sin digitale infrastruktur, må etablere industrielle mobilnett fra innsiden. Dette rett og slett fordi industribygg er reist i materialer som gir svært stor demping av mobilsignaler, slik at de sliter med å nå inn i lokalene, sier Birgitte Engebretsen.

Laksefabrikken til SinkabergHansen er et komplekst bygg, og Telenor har fulgt strenge restriksjoner på hvor de aktive antennene er plassert. For å sikre god innendørsdekning bruker Telenor innendørs basestasjoner (Ericssons såkalte Radio DOT-løsning).

– Vi har nå satt opp en ny 5G-basestasjon på taket av anlegget, og i tillegg installert det vi kan kalle mini-basestasjoner innendørs. Det er små, men effektive enheter. Det er seks av dem i fabrikklokalene, og fire er installert i administrasjonsdelen. Dette skal sikre god dekning for alle i bygget, sier Engebretsen.

Også ordføreren i Nærøysund, Amund Hellesø, deltok ved åpningen:

– Med sin sterke teknologiorientering baner SinkabergHansen vei for andre næringer. Ikke bare i regionen, men også for landet som helhet. Samtidig får investeringene de nå gjør i et avansert 5G-anlegg ringvirkninger også for andre i vår kommune, hvor ny industri er i ferd med etableres og nye boliger skal bygges, sier Hellesø.

Ifølge Telenor er 5G-anlegget på Laksefabrikken et mønstereksempel på det selskapet kaller 5G som en tjeneste, og Telenor forventer at fremover vil stadig flere virksomheter følge SinkabergHansen og installere tilsvarende 5G-anlegg.

Telenor skal være ledende innen dekning og 5G. Telenors 5G-nett er fem år på rad kåret til Norges raskeste. Selskapet har også det største og mest omfangsrike mobilnett, og gjennom 5G-utbyggingen vektlegges robusthet, formidler telekomselskapet selv.

Positiv ringvirkning i området

Blått og grønt skaper
ny kunnskap sammen

Lokalene på Marøya som før huset foredling av laks blir nå en framtidsrettet test- og demonstrasjonsarena. For et vidt spekter innovasjoner innen framtidsrettet blågrønn næring.

Et våtlaboratorium er hva det nye selskapet BioTA skal utvikle. BioTA (= Biologisk TestArena) er i utgangspunktet et løft mellom FoU og utdanningsaktør Val FoU, havbrukskonsernet SinkabergHansen og teknologiutvikler Mekon.

Etableringen skjer med et bredt utvalg sjø- og landbaserte næringer bokstavelig talt på alle kanter. Nærøysund er stor på både sjømat og landbruk. «Våtlabben» skal fungere som test- og demonstrasjonsarena for aktiviteter i vann. Ressursgjenvinning, sirkulærøkonomi og innovasjon på et bredt felt skal gi virksomheten kraft og retning. I fortsettelsen er det naturlig at flere aktører kommer inn; noe som det kan åpnes for.

Akvaponi gjøres kjent
I oppstarten vil akvaponi stå sentralt. Akvaponi er et konsept hvor vannlevende organismer som fisk og skalldyr produseres i relasjon til et system med planteproduksjon. Det være seg grønnsaker og/eller planter med ulik nytteverdi. Grunnlaget er effektive produksjonsmetoder med redusert bruk av ikke fornybare ressurser – og evne til å motstå klimaendringer.

Styreleder Halvor Mortensen i BioTA mener lokaler og geografisk plassering rimer med visjoner og mål for etableringen. Utgangspunktet er sammensatt; behov for et nytt regionalt fagmiljø, strategi for å «ta heim» FoU, samt videreutvikling av etablert næringsliv.

Nyvinninger og tekniske løsninger

– I Nærøysund, på kaikanten midt i en stor region for både hav- og landbruk, kan dette knapt bli bedre. Hos BioTA vil nyvinninger og ulike tekniske løsninger prøves ut i kontrollerte former. Både i forhold til marked og mer spesialiserte fagmiljø er plasseringen særs gunstig, framholder Mortensen som viser til at Sverige og Finland har kommet langt med akvaponi.

– Våre naboland dyrker brorparten av forskjellige produkter i lukkede system med bærekraftig bruk av ressurser.

Møte- og servicepunkt
– Vi snakker om et tilgjengelig servicepunkt for næringslivet. På den gjerne krevende veien fra grunnide til ferdig utviklet produkt blir BioTA en «mellomromsaktør» som henter kunnskap, formidler kontakter og videreutvikler konsepter, utdyper styreleder Mortensen.

Bruk av slam, ulik biologisk produksjon og teknologisk uttesting og verifisering er naturlige utgangspunkt for virksomheten i de tidligere foredlingslokalene til SinkabergHansen. BioTA skal videre være en arena for kunnskapsbygging, med relasjon til ulike fagmiljøer: Forskning og utvikling (FoU), næringsliv, offentlig forvaltning og utdanningsinstitusjoner.

En naturbasert næringspark

Eskil Laukvik, konsernleder fabrikk i SinkabergHansen, ser klare muligheter i fortsatt utvikling av en naturbasert næringspark.

– I praksis samlokaliseres BioTA med en komplett verdikjede innen havbruk, samtidig som et stort utvalg aktører innen grønn og blå næring opererer i umiddelbar nærhet, sier Laukvik. Han gleder seg over at det fortløpende skapes ny aktivitet i det gamle fabrikkbygget:

Egen havbruksavdeling har et moderne tilvekstsenter, mens Viplast produserer store mengder emballasje. Videre har egne veterinærer/fiskehelsepersonell en mikrolab, før nå BioTA etableres.

Flere vil komme med
Prosjektmedarbeider Kjetil Lindgjerdet ved Val FoU blir den første i etableringen. De kommende årene har aktørene i samarbeidet klare forventinger til vekst og utvikling.

– Vi er trygge på så vel behov som potensial. Med BioTA ser vi fram til spennende prosjekt hvor aktører i og rundt Nærøysund kan spire og vokse videre, framholder Lindgjerdet og Ragnar Sæternes, FoU-ansvarlig i SinkabergHansen.

Et tilgjengelig servicepunkt for næringslivet