Nav for hav, fisk og folk

Mye stort, masse smått. Planlagte prosjekt blandet med ting som bare «skjer». Hverdagen ved Storvollen, vår servicebase og vedlikeholdsavdeling, er hektisk og sammensatt. Eller dynamisk som det også så fint kan kalles.

Avdelingsleder Hallgeir Pedersen har med seg et lag på 12 medarbeidere – enkelte i bestemte posisjoner: Odd Helge Haugerøy (formann verksted), Stian Flatmo (formann slipp) og Kjell Holum (lager og logistikk). Mens Thomas Sørø Olsen holder styring på den nautiske biten, som rederi- og båtansvarlig.

Folket på Storvollen er en forholdsvis liten andel av dagens vel 330 ansatte i SinkabergHansen. Men i praksis helt avgjørende for at fisken skal kunne være i sjøen og vokse. Som en typisk praktisk/operativ funksjon så er det en bestemt ting som har førsteprioritet: Fôring og drift av anlegg.

– Verden er jo slik at noe kan, og gjerne vil, slutte å fungere. En generator, en båt eller noe rundt håndtering av fisk. Da må vi med teknisk kompetanse og reservedeler i bakhånd bare kaste oss rundt og sørge for at systemene så raskt som mulig ordnes, sier Hallgeir.

Det betyr altså «blålysoppdrag» ute i felt. Samtidig er hverdagen på Storvollen en rekke av ulike planlagte prosjekt som går parallelt. Som nå i mars 2024: Rigging og installering av vannfôringsenhet, service og oppgradering på fôrflåte, oppsett av båter for både jevnlig service og mer omfattende «klassinger».

Videre planlegging for leveranse og montering av nye sjøanlegg, samt demontering og splitting av materiell som kommer inn etter avlagt tjeneste. Ting skal sees over før et planlagt nytt utsett, mens mye kan ha gjort sitt. Noe kasseres og går til resirkulering, mens annet kan ha restverdi og tilbys andre aktører.

Stadige prosjekt
SinkabergHansen kom i gang med verkstedvirksomheten på Storvollen i 2000, og de siste årene har aktiviteten økt i takt med utvikling på havbrukssida. Fasilitetene på land er utvidet og modernisert; som betyr også betyr oppgraderte system for bestilling, lagring og vedlikehold.

Logistikk- og lagermedarbeider Kjell Holum kom for fem år siden inn i virksomheten. I løpet av den tida har mye skjedd på Storvollen.

– Vi er alle med på en utvikling jeg tror det er artig stå i. Å planlegge og sette opp materiell for et anlegg er både skreddersøm og et puslespill. Det gir en variert arbeidsdag. Kontakten spesielt med lokalitetslederne er viktig. Da klargjøres hva som må til, hva vi har på lager og det som eventuelt må bestilles, sier Kjell.

Han legger til at godt felles dataverktøy gir kontroll. Både for utstyr til selve anleggene og nødvendige servicebåter. En viktig mann på «Team Storvollen» er Stian Valan, lokalisert på vårt fremskutte brohode på Kjella i Bindal. Her – samt på Helstad – holder Stian tråden i varer og tjenester til denne delen av SinkabergHansen sitt virkeområde.

Thomas gikk i land …
Det er nå ni år siden Thomas Sørø Olsen mønstret på i SinkabergHansen. Først ble det to år på servicebåten «Marøy Viking». Deretter gikk skipskapteinen i land som rederi- og båtansvarlig. I løpet av de sju årene som kontormann på Storvollen har mye endret seg.

– Ikke bare ulike krav fra myndighetene (Sjøfartsdirektoratet), men også en nokså ny verden med systematisering og faste rutiner, forteller Thomas – som totalt holder oversikt over 28 båter i SinkabergHansen. 22 av disse er under krav fra Sjøfartsdirektoratet, gjerne i kategorien «mindre lasteskip».

I praksis gir det mye som må følges opp, samt at de i selskapet med ansvar for drift og vedlikehold av båter og materiell også har behov for oppdateringer og kursing.

Også Thomas er blant de som erfarer at ting fort kan endre seg på Storvollen. Mandag kan gjerne starte med en grei «ukeplan», men så skjer noe – ofte uventet – og da er det bare å kaste seg rundt for å få det løst.

– Resultatet blir dager og uker som blir både ekstra varierte og spennende. Baksiden kan være at en noen ganger kjenner på at ting ikke løses så effektivt som først tenkt. Men totalt sett kjenner jeg på et suverent bra og inkluderende miljø her på Storvollen, sier Thomas.

En fornøyd leder
Leder Hallgeir Pedersen er godt fornøyd med tingenes tilstand. Neste store prosjekt på Storvollen er å bygge på åtte meter i lengden på dagens kaldhall, isolere det hele og få etablert eget sveiseverksted i bygget.

– Det blir en klar forbedring. Mer plass og fornuftig organisering må til. Generelt tenker er jeg vi har en veldig bra stab og et flott miljø. Selv om en god del i selskapet ikke kjenner så veldig godt til oss, så opplever vi å ha en sentral posisjon. I praksis kan det være aktivitet til nær sagt alle døgnets tider når medarbeidere og materiell kommer inn og går ut. Og i fortsettelsen er det naturlig å se for seg at virksomheten her ved Storvollen iallfall ikke skal bli mindre omfattende. All erfaring fra utviklingen i næringa tilsier det, sier teknisk leder Hallgeir Pedersen.

Her kan det gjerne være aktivitet til alle døgnets tider!

Landstrøm til digitaliserte lokaliteter

Når SinkabergHansen nå elektrifiserer fire av oppdrettslokalitetene sine, er det godt nytt både for miljøet og for lokalsamfunnene.

De dieseldrevne generatorene på fôrflåtene stilner og erstattes av landstrøm og hybride anlegg. Ikke bare reduserer fast strømforsyning klimaavtrykket ved lokalitetene ytterligere, men det gir også bedre infrastruktur i form av strømforsyning og bedre internettforbindelse.

Et av de største i Trøndelag
I november ble SinkabergHansens lokalitet på Gjerdinga i Ytre Namdal tilkoblet landstrøm. I tillegg er arbeidet med å elektrifisere Klungset i Nærøysund og Otervika og Øksningen i Bindal i full gang. Den praktiske jobben er det NTE og Fjord Maritime som gjør.

– Vi i SinkabergHansen jobber kontinuerlig med å redusere klimaavtrykket, forteller Hallgeir Pedersen, som er teknisk leder sjø i havbrukskonsernet som årlig produserer vel 35 000 tonn matfisk i egne sjølokaliteter.

– Det totale omfanget av virksomheten vår er stort, sier Pedersen. – Derfor jobber vi med gode samarbeidspartnere for å finne stadig mer klimavennlige måter å håndtere alt i hele verdikjeden; fra smoltproduksjon på land til ferdig foredlet laks.

Elektrifiseringen gir en betydelig reduksjon i dieselforbruket, og vil fase ut over 650.000 liter diesel hvert år. Det tilsvarer et redusert klimaavtrykk på 1.700 tonn CO2.

Kutter 650.000 liter diesel

Samarbeidet mellom SinkabergHansen og NTE kom i stand gjennom fornybarklyngen Renergy; som tok initiativ til å etablere løsninger som kan bidra til et enda bedre klimaregnskap for havbruksnæringen.

Thomas Bjørdal, daglig leder i Renergy, mener samarbeid er nøkkelen til å få ned utslippene.

– SinkabergHansen og NTE har forbilledlig kommet frem til løsninger som er bra for miljøet, dyrevelferden, de ansatte i næringa og lokalbefolkningen, sier Bjørdal.

Ny teknologi på flåten
Elektrifiseringen innebærer at det blir lagt sjøkabler fra land ut til de ulike lokalitetene. I tillegg til landstrømanleggene, har SinkabergHansen investert i trafoer og batteriløsninger på alle sine fôrflåter slik at sjøanleggene alltid har tilgjengelig energi om det skulle oppstå utfordringer med strømtilførselen. Enova har gitt støtte tilsvarende 30 prosent av utgiftene til landstrømprosjektene med batterier.

For å forenkle av- og påkobling av både sjøkabel og fiber, har SinkabergHansen tatt i bruk et helt nyutviklet skap som er montert på flåtekanten. Det solide skapet har adskilte dører til fiberbredbånd og strøm; og dermed også til høyspent og lavspent kraftforsyning. Skapet kan enkelt løftes direkte over på en egen flåte; for eksempel under brakklegging og ved bytting av flåter. Slik slipper man å kutte sjøkabelen ved hver terminering.

– SinkabergHansen har alltid vært pionerer, blant annet når det gjelder å ta i bruk fremtidsrettet teknologi, sier Jakob Krogsrud, som er leder for elektrifisering i NTE. Han legger til at dette er et av de største landstrømprosjektene i kombinasjon med batteri som er gjennomført i Trøndelag.

Bedre tilgang på strøm
I dag er vel halvparten av havbrukslokalitetene langs kysten tilknyttet landstrøm. Potensialet for å redusere bruken av fossil energi er altså fremdeles stort. Det er knapphet på strøm mange steder langs kysten, så også langs Namdalskysten og oppover Helgeland, men kombinasjonen av batterier og landstrøm gjør at SinkabergHansen ikke trenger så mye strøm fra land. Batterisystemene reduserer også effekttoppene som blant annet oppstår under fôringsperiodene, og dermed også belastningen på det lokale strømnettet.

Vel halvparten er på landstrøm 

I tillegg sørger netteierne Bindal Kraftlag og Tensio for en permanent oppgradering av infrastrukturen på land slik at både kapasiteten og forsyningssikkerheten øker.

… og på internett
Lokalitetene trenger høy datakapasitet for å håndtere videomateriale fra fôrovervåkningen. I dag løses dette med en antenne på fôrflåten som får signal fra en radiomast på land. Ved sjøgang utfordres stabiliteten, og det kan gi uheldige følger for fôringsarbeidet. NTE og SinkabergHansen ser på løsninger for å etablere fiber på land og i kabel ut til flåten for en stabil og effektiv forbindelse.

– Ikke bare kan dette gi muligheter for autonom drift av flåtene, men det kan gi fibertilgang til fastboende, hytteeiere og andre næringsdrivende i nærheten av sjølokalitetene, sier Kristian Haug Flakk, som er prosjektleder i NTE.

Elektriske arbeidsbåter
SinkabergHansen tar våren 2024 i bruk to elektriske arbeidsbåter og en hybridbåt. Selskapet har også installert batterisystem på en eksisterende arbeidsbåt.

– Fartøyene skal i utgangspunktet lade på landbasen, og nå som flåtene får landstrøm, ønsker vi å få på plass lademuligheter også der. Effekten er ytterligere lavere utslipp, forteller Pedersen.

Teknisk leder sjø fremhever også det økonomiske aspektet ved å investere i landstrøm.

– På få år har drivstoffprisen nær doblet seg. Samtidig som vi reduserer forbruket, styrker vi det økonomiske bidraget, sier han.

SinkabergHansen har investert mange millioner på å skape et bedre miljø og en mer lønnsom drift. Jakob Krogsrud i NTE estimerer at landstrøminvesteringene med batterier har en nedbetalingstid på rundt 4,5 år.

– Dette lover godt for fremtida, avslutter  Hallgeir Pedersen i SinkabergHansen.

 

Her to minutter VIDEO fra – og rundt – prosjektarbeidet: 

Et ungt team med tungt ansvar

Her virker tre ganger 27. Og så lederen da, en «gamlis» på 29. En ung kvartett med masse ansvar. De røkter fiskehelse i sjøfasen for en kompleks verdikjede fra smolt til slaktefisk – i konsernet SinkabergHansen med sine over 330 fast ansatte.

– Tviler litt på om alle som vet hvor jeg jobber, helt skjønner ansvaret og de verdiene som vi bidrar til å ivareta. Det smiler den 27 år gamle fiskehelsebiologen Camilla Valan Moen. Nå i oktober 2023 har SinkabergHansen 14,7 millioner egen fisk i havet.

I tillegg kommer om lag like mange individ, fra ørsmå yngel til nær sjøklar smolt, ved de to settefiskanleggene i konsernet. Disse eies sammen med samarbeidspartner Emilsen Fisk og ligger på Svaberget – på hver sin side av fylkesgrensa mellom Trøndelag og Nordland.

Siden sin første dag 1. juli har Camilla fått stadig mer innsikt. Hun kom til SinkabergHansen med flere års felterfaring fra andre havbruksselskap i regionen. De fire på fiskehelse er mye på sjøen, som betyr tett kontakt og erfaringsutveksling med lokalitetsledere og driftsteknikere.

Totalt drifter SinkabergHansen 13 anlegg på Namdalskysten og opp til Herøy i Nordland. Normalt lever over en million laks i hvert anlegg. Og på Marøya ligger Laksefabrikken, som i år vil slakte og foredle om lag 85.000 tonn. Noe som innebærer at andre aktører og ulike partnere også sender slaktemoden fisk til Marøya; for prosessering og transport til mottakere kloden rundt.

Biologi og velferd er kjernen
Samlet omsetning vil i år lande på om lag tre milliarder kroner. Det gjør konsernet til den klart største private virksomheten i Nærøysund. Både med tanke på matproduksjon, omsetning og antall direkte ansatte.

I en verdikjede hvor over 40 ulike profesjoner bidrar, så er oppfølging av den komplekse biologiske produksjonen selve kjernen. Det gjelder hele det drøye toårige løpet fra settefisk på land til den omfattende vekstfasen i sjøen. Utvikling av teknologi og driftsformer skjer kontinuerlig; hos SinkabergHansen står ikke minst mye av laksen i dypet – altså i nedsenkede bur hvor både nødvendig luft og fôr tilføres via bestemte løsninger.

Laks i dypet «lurer» lusa

Hensikten med «dypdrifta» er å håndtere den største biologiske utfordringen i næringa; lakselusa. Ved at SinkabergHansen gjennom mange år har vært ledende i utvikling av driftsformen, så tas det jevnlig nye steg som ikke minst involverer dyrevelferd og biologi.

«Tettere på fisken»
Veterinær Jakob Mo (27) liker utfordringene som ansvaret i SinkabergHansen fører med seg. Blant grepene som er gjort, er å innføre «fastlege» for hver lokalitet. Hensikten er systematisk oppfølging over tid.

– «Tettere på fisken» kan vel sies å være vår rettesnor. Det gjelder ikke bare oss fire på fiskehelse, men i hele konsernet. Mye handler om bevisstgjøring, at folk får et enda tettere forhold til hva vi driver med. Forberedelser og risikovurderinger skal bidra til stadig bedre resultat – i form av minimert dødelighet og at fisken har det bra helt fram til den skal slaktes, framholder Jakob.

Fiskehelsebiolog Eirin Ottesen (27) begynte i SinkabergHansen 1. august. Hun kom Val FoU; en videregående skole i Nærøysund som gjennom mange år har jobbet med havbruksutdanning og tilhørende forskning og utvikling.

Viktig å se fisken som enkeltindivid

– Jeg har veldig sansen for hvordan selskapet arbeider med fiskehelse. Det satses og legges mye ressurser i utvikling. Vi med ansvar blir lyttet til, og ikke minst er det kort vei fra beslutning til handling. Videre er det avgjørende at blikket faktisk ligger på fisken som individ – og ikke som en stor ensartet gruppe. «Biomasse» er jo begrep som mest handler om mengde og økonomi. Det vi jobber mer er virkelig mye mer nyansert enn som så, sier Eirin.

Felles for alle fire er at de er mye ute i felt. Det gir erfaringer og tilbakemeldinger fra en bredt sammensatt gruppe. SinkabergHansen har nær 90 ansatte på avdeling havbruk; fra veteraner med supererfaring – til en stor flokk lærlinger som vil satse på næringa.

Overlevelse første bud
95 prosent overlevelse i sjøfasen er et sentralt mål for SinkabergHansen. Fasiten gjennom de siste åra bra. Og er det noe som de ansvarlige vet, så er det at gode resultat ikke kommer av seg selv.

– Underveis i produksjonen spiller mye inn, men hvor sterk fisken faktisk er ved utsett er særlig viktig. Derfor er tett dialog med smoltselskap viktig. Mye av mulig negativ utvikling kan knyttes forhold rundt selve utsettet og derfor blir det å være tettest mulig på biologien i denne fasen avgjørende, mener Jakob.

29 år gamle Daniel Engen Lauritzen overtok 1. juli jobben som konsernleder fiskehelse. Fiskehelsebiologen med praktisk erfaring fra frittstående virksomheter i Nord-Norge trakk for knapt tre år siden ned til Namdalskysten.

Utfordringer mangler det ikke på

– Tida i SinkabergHansen har vært utrolig inspirerende. I alle avdelinger er et bevisst forhold til fiskehelse tatt mange steg videre. Fin utvikling gir ekstra energi, selv om vi på ingen måte mangler utfordringer i hverdagen og gjennom driftsåret, erkjenner Daniel.

«Kunnskap gir endring»
Lederen er ydmyk overfor tillit og ansvar gitt både ham og de øvrige på avdeling fiskehelse. Hele tida er det noe som skjer, samtidig som avdelinga er godt i gang med ulike prosesser.

– Mye går internt, men det er også bra ting opp mot forvaltning og næringa generelt. Med det omfanget som vår matproduksjon har, så vil det være en kjerneoppgave å ta vare på all informasjon og kunnskap som næringa samler inn. Det ligger et stort potensial i å evaluere og justere prosedyrer. Å vite hva som fungerer, og deretter fordele oppgaver og ansvar til alle som er med laksen fra start til mål vil avgjøre mye rundt norsk havbruk i framtida, mener den unge konsernlederen for fiskehelse.

Stort potensial i læring fra data som samles inn

Her er vår første bærekraftsrapport

SinkabergHansen er stolte over å presentere vår første bærekraftsrapport.

Historien går 46 år tilbake til da pioner Finn Sinkaberg for seg selv satte i gang med å arbeide på Marøya i Nærøysund. I dag er bærekraft en viktig del av hverdagen til alle våre vel 300 ansatte, og rapporten gjenspeiler deler av det arbeidet selskapet i dag gjør innen bærekraft.

Foruten aktuelle tall, informasjon og bærekraftsløfter, så finner du også oversikt over vår verdikjede, samt aktuelle tema og møter med mennesker som i dag har tilknytning til virksomheten.

Finn – og les – rapporten i lenken under!

Rapport BÆREKRAFT SbH 2022