Flere aktører vil ta felles miljøgrep
Ulik inngang, samme mål: Trekløveret SinkabergHansen, Containerservice Ottersøy og Val videregående skole jobber sammen for å begrense uheldig plastbruk, gjenvinne ressurser og ikke minst: Endre holdninger permanent.
RØRVIK: Innen kort avstand er de tre foretakene lokalisert i Ytre Namdal. SinkabergHansen er en aktør som foruten settefiskproduksjon og fabrikk driver 23 matfiskkonsesjoner i Trøndelag og Nordland. Containerservice gjør storstilt innsamling av plast – i hovedsak utrangert havbruksmateriell – i de samme fylkene helt opp mot Troms.
Mens Val videregående «favner halve landet» ved utdanning av akvakulturteknikere og -operatører. Ved det aktuelle havplastprosjektet gjennom FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond), samt regionale tiltak og opplæring som plattform, ønsker de tre «naboene» å bidra aktivt til ivaretakelse og gjenvinning av plast.
Resirkulering og nytenkning
– Akkurat som havbruksmateriell i framtida vil inneholde betydelig andel resirkulert råstoff, ønsker vi i vår utdanning helhetstenkning for bærekraftig drift og sirkulærøkonomi. Framtidas fagarbeidere skal ha «ryggmargsrefleks» for gjenvinning og minimalt av skadelige utslipp, sier lærerne Sonja Lyngøy og Joar Eide ved Val videregående skole.
Siden 2009 har Containerservice Ottersøy blitt landets fremste på innsamling og gjenvinning av utrangert plast fra sjømatnæringa; både fiskeri og havbruk. Mobile rigger for kverning sørger årlig for retur av vel 1.000 tonn; i hovedsak merder. Videre transporterer egne biler, samt ulike aktører, materiell som fôrrør og tyngre tauverk til granuleringsanlegget i Nærøysund.
– Ned på detaljnivå
FHF-prosjektet, som avsluttes høsten 2019, har som hovedmål å redusere mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbrukssektoren; gjennom økt kunnskap og bedre metode for kvantifisering av mengden. Videre en handlingsplan for å redusere marin forsøpling fra de to næringene, ved å sette inn målrettede og etterprøvbare tiltak på grunnlag av oppdatert kunnskap.
– Foruten endringer i regelverket, blir intern kartlegging viktig. En «grønnere hverdag» krever at både holdninger og praksis endres. For å endre adferd ser vi at næringa må bevege seg ned på detaljnivå. Det gir at egne rutiner må endres, samt at toneangivende aktører utfordrer leverandørsiden på gode gjenbruksalternativ til dagens bruk av plastmateriale, sier kvalitetssjef Bjørn Gillund i SinkabergHansen.
Plastretur sparer råolje
Foruten den direkte virkningen, er to kilo spart råolje for hver kilo gjenvunnet plast vesentlig. Prosessen er også svært effektiv med lite tap av så vel materiale som kvalitet på råstoffet. God sortering i operatørleddet – altså hos oppdretteren eller fiskeren – er vesentlig for den videre kvaliteten, og konkrete veiledere for sortering og håndtering av materiale er aktuelt å utarbeide.
Per i dag sitter flere produsenter på gjerdet, men etterspørsel fra næringene og tilhørende utvikling av særlig ikke sertifiserte produkt kan sette fart på bruken av gjenvunnet plast også i Norge. Så langt tar det europeiske markedet de største kvantaene av norsk returmateriale.
– Selv om å opparbeide en effektiv sirkulærøkonomisk kjede er krevende, er dette absolutt «i tiden» og med et gedigent potensial for gjenbruk av ressurser. Et vendepunkt kan for eksempel være at store aktører i havbruksnæringa forutsetter en viss andel resirkulert materiale i produkt som de får levert, sier daglig leder Tom Richard Hamland ved Containerservice Ottersøy.
Hver kilo gjenvunnet plast sparer to kilo råolje!