(10) 14. november 2019: FORTSATT GOD VEKST

(10) 14. november 2019: FORTSATT GOD VEKST

Den atlantiske laksen, «kongen av laks», en delikatesse kloden rundt! Norge er stor på oppdrett, men hva ligger bak – av kunnskap, innsats og folk – i de om lag 24 månedene det tar fra befruktede egg klekkes til en ny generasjon fullmoden slaktefisk foredles? Følg «lakseskolen» til SinkabergHansen, tekst og video i episoder, og få førstehånds innsikt i sjømatnasjonens store framtidsnæring!
SENTER: Fra kontrollrommet på flåten «Snorre» kan det meste som foregår på lokalitet Sørværet følges og dokumenteres.

Fortsatt vekst i vintermørket

Selv om vintermørket preger det meste av døgnet, er veksten fortsatt grei. Fram mot nyttår er snittet godt over 600 gram for fisken som ble satt ut i august. Det gir nær åttedobling av vekta fram til nå!

Ved utsett tidlig i august veide smolten i snitt om lag 80 gram. Mot slutten av september var den tredoblet til 240 gram. Knappe to måneder senere – 14. november – lå snittet på 450 gram. Da fulgte vi med under vår nye veterinær, Anniken Mork, sitt helsebesøk i Sørværet. Som nevnt i episode 9 gjør ansvarlig veterinær faste månedlige besøk ved alle lokaliteter.

PÅ DEKKET: Arbeidsdekket på lokalitetsbåten er senter for de ulike oppgavene som daglig ivaretas i anlegget.

På programmet denne dagen sto gjennomgang av den totale drifta ved flåten/anlegget, samt helsetilstanden i hver enkelt merd. Alle hendelser, fra levering av settefisk til at slakteklar laks lastes i brønnbåten, loggføres.

Fisken i de to merdene som vi følger hadde på tampen av oktober vært gjennom en behandling; i hovedsak mest grunnet skottelus som kan være til åpenbar irritasjon for fisken. Kontroll på lusenivået holdes gjennom ukentlig telling.

Taklet avlusing godt
– Avlusing så tidlig på liten fisk er uvanlig. Samtidig var det bra å se at fisken taklet behandlingen i brønnbåt godt.  Konkret ved høy appetitt og tilsvarende lav dødelighet like etter behandlingen, melder lokalitetsleder Hallvar Johannesen.

SYSTEMATISK: Hver dag går driftsteknikerne over merden og alle de ulike detaljene som oppsettet består av.

Veterinæren kunne på sin kontrollrunde også se at fisken i Sørværet har det veldig greit.

– Vesentlig ved helsebesøket er å få et helhetsbilde av tilstanden. Vi går rundt merden og observerer hvordan fisken ter seg. Videre er undersøkelse av dødfisk obligatorisk. Som tidligere synes det som om «ulykker» – at fisken hopper og treffer noe – er hovedårsak til enkelte går tapt, sier Anniken.

Samtidig med at veterinæren gjør sin jobb, ivaretar driftsteknikerne sin daglige rutine: Trekking av dødfiskhåven og ikke minst sjekk av hele merden og tilknyttet utstyr. En ekstra oppgave denne dagen var kontroll av gjellestatus – hensikten her var å finne ut om en bestemt amøbe som kan gi gjelleproblem var tilstede eller ei …

PRØVE: Godt assistert av driftstekniker Sverre sikrer veterinær Anniken uttak av PD-prøve fra en av dagens ytterst få dødfisk.

Oppgaver og 10-timers dag
Tilbake på flåten sørget veterinær Anniken og driftstekniker Sverre Valan for uttak av PD-prøver. Disse sendes fast og rutinemessig til laboratorium for analyse. Videre har lokalitetsleder og driftsteknikere flere bestemte, samt en god del mer tilfeldige, oppgaver i løpet av arbeidsdagen.

– Her i Sørværet går de fleste av oss i turnus 14 dager på og tilsvarende periode av. Dagen starter med felles frokost klokka 07.00. Ordinær arbeidstid er fra 07.30 til 18.00, med en halv times lunsjpause. Etter arbeidet er det felles middag, før diverse sosiale aktiviteter og så kveldsro. Alle på laget har egne soverom med bad og toalett i tilknytning.

I to uker er det 10-timers arbeidsdag som gjelder!

TURNUS: 14 dager på og 14 dager fri er den normale turnusen for dette arbeidslaget i Sørværet; fra venstre Ken Børre Skjevelnes, Hallvar Johannesen, Thomas Rauø og Sverre Valan.

 

EPISODE 10:

NYTT BESØK OG DAGLIGE RUTINER!
(Veterinærsjekk for november måned)

FØLGER MED: Driftsteknikere vurderer situasjonen i en av merdene.

FAKTA:
Sted/dato:
Sørværet, 14. november 2019

Hendelse:
Hver måned sjekker veterinær fra SinkabergHansen helsestatus, drift og diverse rutiner i anlegget. Driftsteknikerne ivaretar faste, og for dagen spesielle, oppgaver.

Betydning:
Etter avlusingsoperasjon forholdsvis kort tid i forveien var det viktig med oppdatert status på fisken som ble satt ut tidlig i september. Videre var sjekk av gjellestatus og (fast) uttak av PD-prøver konkrete oppgaver for dagen.

Kritiske moment:
På forhånd var det klart at status på fisken i Sørværet generelt var meget god. Denne dagen skulle det imidlertid sjekkes hvorvidt en bestemt amøbe i vann som kan føre til problemer med fiskens gjeller gjorde seg gjeldende på lokaliteten (Resultatet var positivt – ingen påvisning av amøber!),

Personell:
Den faste bemanningen med fire driftsteknikere/lokalitetsleder, samt en av totalt fire egne veterinærer i SinkabergHansen med ansvar for fiskehelse, biologi og dyrevelferd.

DAGENS TRE ORD:
1) «PD-prøve»:
Pankreassykdom (PD) er en bestemt virussykdom som det tas regelmessige prøver for å sjekke om er til stede. Prøven tas i hjertemuskulaturen, fordi eventuelt virus er lettest å påvise der. Det finnes ikke medisin mot PD; med godkjente vaksiner er utviklet og brukes delvis aktivt (se mer i ekspertfakta under)

2) «Hoppenett».
Foruten selve flytekragen (omkrets 160 meter) og den tilhørende nota («fiskeburet») så er mye annet utstyr montert. Blant annet et høyt hoppenett som forhindrer fisken å sprette ut. «Skjørt» (for å hindre påslag av lus) kan også være i merda. I tillegg kommer fôrslange og -spreder – samt kamera og lys som både brukes til å styre fôring samt fiskens biologiske utvikling.

3) «Lusetelling»
Lus telles ukentlig. Maks tillatt nivå er 0,5 lus per laks. Metoden er å sette en orkastnot fra servicebåten slik at minimum 20 stykk kan håves opp. Før telling bedøves fisken i et kar. Etter at fisken er satt tilbake, blir også karet sjekket for eventuelle lus som har falt av.

EKSPERTFAKTA:

PD, utbredelse og forvaltning
Pankreassykdom forårsakes av et virus som betegnes Salmonid alfavirus, eller PD-virus. Det finnes seks kjente typer av SAV-virus, hvorav to (SAV3 og SAV2) er kjent i Norge. SAV3 forekommer endemisk på Vestlandet, og eventuelle tilfeller nord for Hustadvika blir bekjempet ved at lokaliteten slakes ut. Nord for Hustadvika og opp til Buholmråsa (sør for Folla) er SAV2 utbredt; og i dette området forvaltes viruset som SAV3 på Vestlandet; altså endemisk ved smittet fisk får stå. Det er utviklet godkjente vaksiner mot SAV2, og fra 1. juli 2020 skal all fisk som settes ut mellom Fræna og Sømna på Helgeland være vaksinert mot PD. Etter to nye tilfeller av PD SAV2 sør for Vikna høsten 2019, er det på nytt opprettet en bekjempelsessone i regionen opp mot Rørvik.

NESTE HENDELSE:
Vinter fortsatt – men mot lysere tider!
(Februar måned 2020)