Litt på overtid (fire dager) har vi den store gleden av å kunne presentere lista for «SinkabergHansen-støtte 2023»: 20 mottakere som hver seg har på gang aktiviteter for barn- og unge.
OPP OG FRAM: Vi heier på alle som skaper aktivteter og glede for barn og unge; her et eksempel fra Ytre Namdal Klatreklubb.
Siden første runde i 2015 har vår ordning blitt vel kjent i de fem kommunene hvor vi har aktivitet. Og noe som SinkabergHansen håper kan videreføres – dog ikke garanteres.
At invitten er noe som lag og foreninger også slutter opp om, er tydelig. I år kom det inn nær 70 ulike henvendelser til oss innen fristen ved utgangen av februar måned.
Det viser aktivitetsnivå, og ambisjoner, for å skape unike miljø som er imponerende. Både som ansvarlig arbeidsgiver, og ikke minst som enkeltpersoner, vil vi i SinkabergHansen igjen få bifalle alle dere frivillige som skaper nærmiljøer! 😊
Her de 20 lag og foreninger som mottar SinkabergHansen-støtte 2023:
Foldereid IL skigruppe, bidrag til løypemaskin – kr 50.000
Kolvereid IL badminton, innkjøp av utstyr – kr 19.000
REKRUTTERING: Barn og unge – og gode tiltak i nærmiljøet – er hva som er tanken bak vår støtte fra SinkabergHansen. Her fra en “barselklatring” i Ytre Namdal Klatreklubb; en av de 20 mottakere nå i 2023.
Vi ønsker mottakerne lykke til med årets aktiviteter!
Sommer + jobb = SinkabergHansen
LOKALITET: Jobb ute på lokalitet kan også være aktuelt for deg som ønsker sommerjobb hos oss i SinkabergHansen.
Sommer. Et av de fineste ordene vi har. Også når vi henger på «jobb». Hos oss i SinkabergHansen er sommerjobb en god tradisjon. Ved alle avdelinger. Nå kan du gå inn på vår hjemmesideog søke på sommerens utfordring hos oss!
Om du alt har erfaring fra tidligere år, eller er helt fersk og vil smake litt på sjømatnæringa, er det bare å klikke på siden «Jobbtilbud» og velge «Sommervikar 2023». Ved å trykke på den blå søkeknappen på siden får du opp skjemaet som skal fylles ut. Årets periode går fra 26. juni til 13. august.
Du kan enten legge ved ferdig tekst eller skrive noen ord om deg selv. Da er du på god vei til både å tjene penger og ikke minst nyttig arbeidserfaring som kan bidra til dine videre valg i utdanning og yrkesliv!
YNGEL: RAS-anlegget Svaberget Smolt er også en aktuell arena!
Foran deg står både interessante og hektiske dager ved alle våre avdelinger. Laksefabrikken på Marøya med slakteri og filetproduksjon er avdelingen med flest sommervikarer. Samtidig er det også god mulighet for jobb på sjølokalitet, ved verkstedavdeling, på smoltanlegget – eller om bord på servicebåt. Hvordan hverdagen kan arte seg på Laksefabrikken ser du i videoen under.
Linken for å søke er alt åpen, mens fristen for søknad er satt til onsdag 1. mars
Hvis du skulle ha spørsmål rundt vårt opplegg for sommerjobb, kan en henvendelse på epost sendes til konsernleder HR Frode Lauritzen – [email protected]
VERKSTED: Vår tekniske avdeling på Storvollen på Marøya.SETTEFISK: Våre avdelinger Bindalssmolt (nærmest) og Svaberget Smolt (bak).JOBBARENA: Ved Laksefabrikken på Marøya vil det i sommer igjen bli en mulighet for sommerjobb; for deg fra 15 år og oppover.
Gjør klar til en vel etablert sak …
KLAR IGJEN: For niende år ettter nyttår er det på tide for å tenke på mulig “SinkabergHansen-støtte” til ditt lokale prosjekt …
Skrus tida ni år tilbake, lander vi i 2014.
Året for første runde med «SinkabergHansen-støtte». Og igjen, altså for niende gang på rad, har vi gleden av å invitere til støtte av lokale tiltak.
Særlig innrettet mot barn og ungdom. For et regionalt havbruksselskap er det naturlig at vi på alle måter er opptatt av gode oppvekstmiljø. Historien så langt har gitt et vell av lokale tiltak med mål om glede og aktivitet. Gjerne handler det om kultur og idrett i vid forstand.
Som i fjor, kan ildsjeler og andre engasjerte i fem kommuner hvor SinkabergHansen opererer i søke om bidrag: Nærøysund, Bindal, Leka, Brønnøy og Herøy.
Også for 2023 blir oppfordringen at alle «med noe på gang» melder seg. Vi vil gjerne motta e-post med grei beskrivelse om hvorfor du/dere tenker at deres prosjekt fortjener støtte!
Fristen for å fortelle om deres planer og ønsker er tirsdag 28. februar.
Eventuelle spørsmål kan rettes til samme adresse. Så; etter intern vurdering, vil årets tildelinger gjøres kjent fredag 24. mars 2023
Vi ser fram til mange gode henvendelser!
GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK
– Høringssvar fra SinkabergHansen
Fra avsnittet om havbruk i Hurdalsplattformen:
«Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.»
OPPSUMMERING: SinkabergHansen mener at a) verken Havbruksskatteutvalget (NOU 2019:18) eller Finansdepartementets høringsforslag i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til, eller vurdert effektene av totalbeskatningen havbruksnæringen utsettes for gjennom forslaget som høres
b) Havbruksskatteutvalgets utredning ikke oppfyller vilkårene i utredningsinstruksen
c) Skatteutvalgets vurderinger for innføring av grunnrente har stor avstand i innhold og konsekvenser sammenliknet med høringsforslaget
d) høringsforslaget ikke inneholder informasjon som dokumenterer at vilkårene i utredningsinstruksen er oppfylt
e) en eventuell gjennomføring av forslaget fra 1. januar 2023 er i strid med intensjonene i grunnlovens § 97 om lover og forskrifters tilbakevirkende kraft
f) selskapet har dokumentert omfattende negative konsekvenser for videre drift av selskapet dersom forslaget gjennomføres
g) havbruksnæringen ikke utnytter en knapp naturressurs, og at
h) regjeringen har satt til side norske forpliktelser for å bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål nummer
−2 – utrydde sult
−3 – god helse og livskvalitet
−7 – ren energi til alle
−8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst
−9 – industri, innovasjon og infrastruktur
−11 – bærekraftige byer og lokalsamfunn
−12 – ansvarlig forbruk og produksjon
−13 – stoppe klimaendringene
−14 – livet i havet, og
−15 – livet på land.
Derfor mener SinkabergHansen at høringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk må trekkes tilbake, og endringer i skatteregimet som berører havbruksnæringen må utredes på en forsvarlig måte og gjennomføres slik at punktene a) til h) ovenfor er tilstrekkelig hensyntatt.
Slik SinkabergHansen forstår høringsforslaget vil Finansdepartementets forslag til totalbeskatning i vesentlig grad bidra til å hindre videre bærekraftig vekst for selskapet og for norsk havbruksnæring. I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering.
Tvungen nedskalering vil ikke være riktig prioritering
For eksempel vil investeringer i biomasse binde kapital hele den tiden fisken står i sjøen. Rentekostnaden ved denne investeringen vil ikke kunne trekkes fra før etter at fisken er slaktet ett til to år senere. Denne ekstrakostnaden vil påvirke investeringen, og følgelig vil ikke grunnrenteskatten slik den er foreslått være investeringsnøytral.
Gjennomføres høringsforslaget vil SinkabergHansen få et underskudd i vedlikeholdsbudsjettet på minimum 30 mill. NOK per år. Det innebærer blant annet gradvis reduksjon i egenkapital, dårligere lånevilkår og svekket investeringsevne. Den totale skattleggingen av havbruksnæringen som foreslått i høringen vil gi en selvforsterkende negativ utvikling av soliditeten til selskapet SinkabergHansen.
SinkabergHansen mener at Havbruksskatteutvalget ikke omtaler den betydningen biologisk risiko, som et særtrekk ved havbruksnæringens produksjon, har, og som gjør det irrelevant å sammenlikne havbruk med utnyttelse av begrensede naturressurser som olje, vannkraft og vindkraft. Utvalget unnlater også å omtale biologisk risiko som en vesentlig faktor for historisk verdifastsettelse av produksjonstillatelser. Høringsforslaget følger ikke opp manglene ved Havbruksskatteutvalgets utredning.
SinkabergHansen mener at betydningen av valutakursenes svingninger må utredes vesentlig bedre, for derved å få et bedre grunnlag for å fastslå betydningen valutakursene har for lønnsomheten til havbruksnæringen. Først da vil det være riktig å konkludere med denne parameterens betydning for valg av skatteregime.
Tiden etter at forslaget om grunnrenteskatt ble fremlagt avdekker åpenbar manglende kvalitet i prosessen forut for fremleggelsen, uforsvarligheten i selve forslaget og manglende forståelse av mulige midlertidige og langvarige negative konsekvenser. Den viser også regjeringens makt i å definere innholdet i begrepet «grunnrente», og ulike politikere og andre aktørers ønsker og motiv for å tilpasse «grunnrente» til egne ideologier. Regjeringen antok at den kunne forsikre seg mot de negative konsekvensene ved valg av tidspunkt og begrunnelse for fremleggelsen av forslaget. Bredden i, og omfanget av de negative konsekvensene til det fremlagte forslaget, og regjeringsrepresentantenes uttalelser i etterkant viser at regjeringen ikke evnet å forutse konsekvensene.
Det har i løpet av høringsperioden kommet flere utspill fra regjeringen som i til dels stor grad endrer forslaget som er på høring. Et poeng som skaper vesentlig usikkerhet, er Skatteutvalgets uttalelse når det gjelder Finansdepartementets forslag om bunnfradrag og om produksjonsavgift. Til det skriver Skatteutvalget at «Det foreslåtte bunnfradraget vil svekke grunnrenteskattens effektivitetsegenskaper og bør etter utvalgets mening ikke innføres.». Når det gjelder produksjonsavgiften skriver Skatteutvalget at «En grunnrenteskatt bør komme til erstatning for dagens vridende produksjonsavgift.».
Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran har alle i sine møter med SinkabergHansen fremholdt at forslaget om grunnrente i havbruk som nå er på høring med høringsfrist 4. januar 2023 er reell. De har alle tre også presisert direkte overfor SinkabergHansen at grunnrente blir innført fra 1. januar 2023. I møte med finansminister Slagsvold Vedum den 9. desember 2022 unnlot finansministeren å avkrefte at grunnrentesatsen er bestemt til 40 prosent. I lys av informasjonen SinkabergHansen har mottatt fra statsministeren og to statsråder i tre ulike møter er det på sin plass å betvile at denne høringsprosessen er reell.
I lys av informasjon fra regjeringen betviles at høringsprosessen er reell
Det forventes likevel at regjeringen bidrar til at høringen av forslaget om grunnrente i havbruk følger det norske demokratiets regler, og legger til rette for en forsvarlig prosess for gjennomgang av beskatning av havbruksnæringen som en del av det generelle skattesystemet, etter at både Skatteutvalget og Havbruksutvalget har lagt frem sine utredninger. SinkabergHansen mener at havbruksnæringen ikke oppfyller vilkårene for grunnrente, og at regjeringen i vesentlig grad har bidratt til å endre definisjonen av grunnrente fra en leie på utnyttelse av en begrenset naturressurs til å omfatte en hyperskattlegging av næringsaktivitet som (tilsynelatende) har superprofitt.
Videre er det viktig å presisere at vårt høringssvar ikke handler om evnen eller viljen SinkabergHansen har til å betale skatt eller bidra med mer til fellesskapet. Havbruksnæringen er en næring som allerede bidrar med vesentlig mer i skatter og avgifter til fellesskapet enn det enkelte talspersoner for grunnrenteskatt på havbruk gir uttrykk for.
Dette høringssvaret handler om svake og mangelfulle konsekvensutredninger, og følgene det har fått for hele havbruksnæringen. Ikke bare er det behov for forutsigbarhet i skattleggingen av en av de viktigste næringene som skal bringe velferdsstaten inn i fremtiden. Det er også behov for forutsigbarhet i prosessene for å hindre både kortsiktige negative effekter slik det er dokumentert høsten 2022 med blant annet halvering av selskapenes verdier, permitteringer av ansatte som følge av usikkerhet i grunnlaget for kontraktsinngåelser, og utsettelser og kanselleringer av store investeringer som setter mange arbeidsplasser i fare.
De økonomiske effektene av dette overskrider langt det årlige provenyet regjeringen antar å få inn gjennom en grunnrenteskatt på havbruk. Det vil med stor sannsynlighet, og uavhengig av resultatet av Stortingets behandling denne våren, ta flere år før de negative effektene av pressekonferansen den 28. september har blitt korrigert for.
Høringsforslaget med korrigeringer kommunisert i media i løpet av høringsperioden varsler behov for etablering av et omfattende byråkrati for å kontrollere oppdrettsselskapenes skattetilpasninger og korrektheten i skattebidraget. Alt dette i en tid hvor byråkratiet allerede forårsaker millioner av tapte skattekroner til fellesskapet gjennom utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, kapasitet og effektivitet i saksbehandlingen. I en tid hvor det forventes at havbruksnæringen skal bidra til fellesskapet, er dette byråkratiets bidrag.
SinkabergHansen støtter høringssvaret til Sjømat Norge, men vil i det følgende utdype enkelte forhold vi mener er av stor betydning. Dette gjelder selve forslaget, prosessen og de mest vidtrekkende konsekvensene for SinkabergHansen. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å kommentere på de forhold som vil påvirke fordelingen mellom kommuner (med oppdrett), fylkeskommuner og stat.
HØRING: «I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering». (Bilde fra SinkabergHansens lokalitet Gjerdinga).
Til overflata først etter 15 måneder
15 MÅNEDER: Etter vel 450 dager nedsenket i dypet, ble merd 6 ved lokalitet Klungset på den siste dagen i november 2022 endelig hevet. Inne i buret befant 119.000 helt spesielle laks seg.
28. november steg en stor nyhet opp i sjøen ved lokalitet i Follafjorden. Inne i nota med en plastkuppel innsydd i taket sto 119.000 laks. Med snittvekt godt over fem kilo, helt ubehandlet og meget fine.
SJEFEN: Siden utsett har lokalitetsleder Rune Evenstad fulgt fisken fra Bindalssmolt – da forståelig med litt ekstra spenning da laksen etter 15 måneder endelig skulle til overflaten.
Denne mandagen blåste det friskt fra sør på Klungset. Men gruppen driftsteknikerne og annet personell brydde seg fint lite om været. Alt var rettet mot operasjonen – og fisken som for første gang på 15 måneder skulle få søke den virkelige overflaten.
Nå i 2022 rundet norsk havbruksnæring sine første 50 år. Produksjonsmessig og økonomisk har opp- og nedturer gjerne avløst hverandre; uansett har pionerer og dedikerte medarbeidere hele tida vært i front av utviklingen. Og mye har vært styrt av en bestemt oppgave: Å få kontroll med den naturlig forekommende parasitten lakselus … noe som lokalitet Klungset er en helt konkret del av.
Aldri før har laks stått nedsenket hele tida
KAMERA: Laksen dypt nede i sjøen kan fra flåten, eller fôringssentralen på land, kontinuerlig studeres i detalj for å kontrollere velferd og (mangel på) lus …
Aldri før har laks stått nedsenket fra mellom 20 til 60 meter i hele produksjonstida i sjø. I seg selv en unik erfaring; da laks trenger regelmessig luftfylling av svømmeblæren. Ikke det at fisken preges av dypet – i havet er vill laks registrert ned til over 500 meter. Trolig på jakt etter næring; men altså: Fisken i Follafjorden hadde siden utsett i august 2021 vært kontinuerlig nedsenket.
Alt fra første stund lærte gruppen i merd 6 fra egen produksjon ved Bindalssmolt seg å søke det kunstige vannspeilet i kuppelen. Der kunne fisken naturlig regulere svømmeblæra, mens den fortsatte sin godt dokumentert tilværelse. I bare naturlig vannutskifting, med tilførsel av luft i kuppelen – samt selvfølgelig: Regelmessig tilgang på næring inne i merden.
Historien startet i 2014 …
Siden de første forsøkene i 2014 hos SinkabergHansen med fôring ned i vannsøylen, er det mye gjort for utvikling og testing av ny merdteknologi. Internt i selskapet og hos grunnlegger Finn Sinkaberg var ideen å tildele fôret under den kjente forekomsten av lakselus høyt i vannsøylen.
Sammen med AKVA Group ble SinkabergHansen i 2018 tildelt en utviklingstillatelse for prosjektet Atlantis Subsea Farming. På Klungset heter den unike løsningen Nautilus; frembrakt av oppdrettsselskapet i tett samarbeid med flere aktører. Nautilus er videreutvikling av Atlantis – i en prosess hvor det er investert flere hundre millioner kroner.
Mens hele Atlantis senkes, flytekragen inkludert, blir ringen med omkrets 157 meter tilbake i overflaten med Nautilus. Det mest krevende å utvikle i begge versjonene, er den spesielle luftkuppelen. Stadige forbedringer gjennom flere år har gitt en løsning som nå fungerer.
LØSNINGEN: Nautilus er med et sinnrikt system senket ned i dypet – og på taket av nota befinner den spesielle (her gule) luftkuppelen seg. Foruten luft, tilføres også vannbåren fôring til fisken. Selve flytekragen ligger ensom tilbake i overflaten.
Den store effekten
Ikke bare overvåkes fôringen gjennom levende bilder i sanntid. Også den bestemmende lusetellingen gjøres med et godkjent kamerasystem. Oppdrettere skal ukentlig telle og offentlig rapportere lakselus ved alle lokaliteter. I dag kan SinkabergHansen vise til oppsiktsvekkende resultater ved å flytte laksen ned i dypet.
TO ULIKE UTSETT: Disse to grafene fra Skrubbholmen – vår 2019 og vår 2021 – viser forskjellen på lusenivå (rød linje) og behandlinger (blå søyle) på en og samme lokalitet. Det nederste «lusefrie» året gjelder fra uke 21/2021 til uke 20/2022.
Når nivået overstiger et snitt på 0,5 per laks, må all fisken i merden avluses. I den aktuelle på Klungset var det i løpet av 15 måneder ikke behov for en eneste behandling. Mens lokaliteter med overflatemerder i området gjentatte ganger måtte til pers. Ressurskrevende operasjoner som både innebærer vesentlige fôringsstopp og belastning på fisken gjennom valgt behandlingsmetode.
Resultatene av dyp drift er fantastiske
Med dokumentasjon fra flere utsett, er konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg klar og tydelig:
FLOTT FISK: Så var fisken fra merd 6 Klungset i Laksefabrikken. Da hadde operatørene utrolig fin fisk å behandle og videreforedle, med høy andel beste kvalitet.
– Resultatene av dyp drift er fantastiske. Jeg vil gå så langt som å si at vi har løst utfordringa med lus, sier Sinkaberg. Sjefen støttes av Tronn-Ove Grindvik Øren, prosjektleder for utvikling i selskapet.
– Dette er helt ny driftsmetode, som gir åpenbare resultat for fisken: Mindre håndtering, redusert stress og god fiskevelferd, framholder Øren.
Klar videre satsning
SinkabergHansen står foran et nytt år, og nye utsett med dyp drift på flere lokaliteter. Samlet vil det i 2023 være om lag 30 nedsenkede enheter – tilsvarende den som ble tatt opp på Klungset.
– At SinkabergHansen setter så store verdier ned i dypet og satser så bevisst, forteller mye. Løpende kunnskap, erfaringer og resultat styrker troen på løsningene, sier Grindvik Øren.
STEG: Vannfôring – at maten føres med vann og ikke trykkluft til fisken – er et av flere utviklingssteg som følge av dyp drift.
«Løsningene» i flertall er av betydning, da arbeidet med Atlantis og Nautilus innebærer en rekke ulike enkeltprosjekt: For eksempel vannfôring, som er en bedre og langt mindre energikrevende måte å distribuere fôret fra flåten og ned i merdene på.
I sum tror SinkabergHansen, etter å ha samarbeidet med en flere selskap og aktører om utviklingen, at dyp drift er en kommersiell løsning som vil gi klart styrket bærekraft for kystnært havbruk. I praksis betyr Atlantis og Nautilus et teknologisk gjennombrudd som vil være et interessant alternativ for mange oppdrettere.
NÆRØYSUND: I 2023 vil SinkabergHansen samlet ha 30 enheter med dyp drift. Her fra lokalitet Gjerdinga i Nærøysund – som på sin måte viser hvor mye selskapet satser og har tro på teknologien.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser